opprettet på: 29.07.2019 09:49 / sb

- Det var noe som var godt, noe som var trått og noe som ikke gikk i det hele tatt, sier Asker-hopperen om forrige sesong.

 

Han satte karrierebeste med fjerdeplass i Japan og ble nummer fem i Lahti like før VM. Den oppturen kommer etter en tam start på sesongen. Avslutningen på VM-sesongen ble det dessverre mer lik starten enn den gode perioden i januar og starten av februar.

 

- Det var tidvis veldig bra. For meg var det en ny erfaring å føle at jeg hang med i toppen. Samtidig er det nedturene du husker best. Når jeg ser tilbake, er det starten og slutten av sesongen jeg husker best. Det var dårlig begge deler. Det er rom for forbedring. Januar og starten av februar var veldig bra, og det er heldigvis i den perioden at det er flest renn. Jeg var veldig nær pallen, og jeg hadde vel fire renn topp ti på rad. Det er veldig positivt og motiverende å vite at jeg kan levere gode konkurransehopp etter hverandre, for det har ofte vært et problem for meg.

 

- Hva blir nøkkelen for å være der oppe hele tiden?

 

- Jeg må ha troen på det jeg driver med og sørge for at det jeg gjør er godt nok. Det handler om å forbedre små ting hele tiden, ikke dra fram ei slegge for å prøve å bli bittelitt bedre, slik det føltes at jeg gjorde mot slutten av sesongen. Jeg prøvde å ta et ekstra steg foran VM, men det gikk skeis i stedet. Jeg prøvde for mye, og gikk litt vekk fra det trygge i håp om å få maksimalt ut av potensialet mitt, sier landslagshopperen.

 

- Det som føltes trygt i bakken var nok ganske marginalt det også. Jeg ble litt ivrigere og da raste det litt sammen. Starten av sommeren har handlet om å finne meg selv igjen. Det tekniske var nok i ferd med å sprekke fram mot VM, og da jeg i stedet for å trekke i bremsen, tråkket på gassen, endte jeg med å være langt unna. Skihopping handler hele tiden om å skaffe seg en posisjon der man klarer å hoppe riktig og teknisk bra. Jo bedre du er, jo bredere er spekteret rundt det å spille på balanse, men mot slutten av vinteren hadde jeg ikke helt kontroll selv. Den siste gode helgen min hadde jeg i Lahti. Jeg prøver å justere meg tilbake, men sommeren har vært veldig ustabil så langt, erkjenner 23-åringen.

 

I sommer er planen en kombinasjon av trening hjemme i Norge og konkurranser i SGP.

 

- Starten av sommeren har vist meg at jeg nok var lenger fram i posisjonen enn jeg hadde trodd. Den planen jeg la i forkant av sommerhoppingen om hvordan jeg skulle løse ting teknisk, var nok i overkant teknisk. Nå har jeg bygd om litt. Nå er det igjen litt tryggere. Jeg gjorde endringer før jeg dro til sesongstarten i Wisla. Det er fortsatt ikke helt «smooth», men det blir spennende å se framover.

 

Ble stresset

Den åpenhjertige hopperen fra Asker legger ikke skjul på at Seefeld-VM ble en nedtur. Han har tradisjonelt vært meget god i normalbakken. Det skulle være hans store fordel, men lite stemte for Granerud i VM-byen.

 

- Det var kjedelig. VM kom i en periode der jeg hadde hatt mye flyt og ting gikk min vei. Det ble stressende da ting plutselig ikke funket. Det normale var ikke lenger nok til å hoppe vanlige skihopp. Det var såpass nær i storbakken i Innsbruck, der jeg hadde soleklart mest vindkompensasjon og holdt på å tryne, at det ikke var grunn til å fortvile. Det var lett å si at «dette bare var uflaks». Lagkonkurransen var helt grei, ikke godhopping, men heller ikke helt krise. Det var bare sånn kjedelig «midt på treet»-hopping. Stemningen generelt i laget var også litt mutt og ingen fant vel helt ut av ting. Seefeld ble fryktelig skuffende for meg. En skikkelig nedtur. Jeg trives historisk best i normalbakken, og det var et renn jeg virkelig så fram til. Jeg trodde det skulle bli bra, men fikk ikke til et eneste godt hopp. Jeg kom aldri ut i en posisjon der ting fungerte. Det var veldig kjedelig. Det var fortsatt ikke nok til at jeg helt mistet troen. At du hopper dårlig i én bakke, gjør ikke at du ikke kan hoppe godt igjen når du flytter på deg. Så jeg la ikke så mye i det, og det var nok litt dumt inn mot RAW AIR, når jeg ser tilbake.

 

Kollen-nedtur

Granerud sitter i en campingstol på utøverhotellet en sval sommerkveld i Wisla. Kontrastene er store til de fortvilte tårene som kom på sletta etter at han ikke klarte å kvalifisere seg til RAW AIR-rennet i Holmenkollen.

 

- Mellom Seefeld og RAW AIR hadde jeg én treningsøkt og hoppet ganske fint, og jeg trodde ting var som de skulle. Men det var nok bare trygge omgivelser og rolig trening, og jeg dro dessverre til RAW AIR med troen på meg selv. Det var på hjemmebane det virkelig sprakk forrige sesong. Jeg hoppet ok i første treningsrunde, men ble litt dårligere i det andre hoppet. Og jeg skulle bare fortsette som jeg alltid gjør i Kollen. Jeg valgte ikke å safe gjennom, og ting var mye nærmere grensa enn jeg trodde. I kvaliken havnet jeg altfor langt fram, fikk ikke brukt hoppet og hadde heller ikke flaks med forholdene. Da var jeg plutselig slått ut. Det var en voldsom nedtur ikke å få hoppe på hjemmebane i hjemmebakken. Da ble det også tungt å reise videre rundt i Norge resten av turneringen, sier Granerud.

 

- Det ble litt og litt bedre gjennom RAW AIR, men det var tydelig at noe ikke stemte. Da jeg ikke kvalet i Kollen, forsvant også selvtilliten. Det var vanskelig å slippe seg løs i konkurranser og ha troen på at man fortsatt kunne hoppe på ski. Etterpå hadde jeg vel ikke en eneste topp 25-runde ut vinteren. Jeg må innrømme at jeg ikke skjønte mye på sletta i Holmenkollen, en bakke jeg liker godt og har hoppet mye bra i. RAW AIR-formatet liker jeg veldig godt. Det er et stort høydepunkt, det er jo litt ekstra stas å konkurrere hjemme i Norge og skrive autografer til våre egne fans. Jeg hadde store forventninger. Da det gikk såpass til helvete i første hopp, forsvant hodet litt og jeg var egentlig ferdig med sesongen. Alt ble et ork, sier den Trondheim-bosatte hopperen.

 

Nå venter en ny sesong, og det er en toppmotivert utøver som skal tilbake til godformen.

 

- Jeg er veldig fornøyd med at jeg aldri ga opp. Jeg har jobbet hardere enn noen gang og har aldri kjørt flere imits (imitasjonshopping). Jeg har lyst til å komme meg inn topp 10 sammenlagt i World Cup. Da må jeg ha flere jevne perioder. Det er betryggende å vite at når man er i form, så er man topp fem i verden i enkeltrenn. Det er noe å bygge på. Det er mye positivt å ta med seg fra forrige sesong. Jeg vil hele tiden bli litt bedre. Jeg må være flink gjennom sommeren til ikke å gå vekk fra de tingene jeg vet er bra. Fram til hoppet så vet jeg at jeg er god, men jeg må jobbe med å bli bedre til å fly og hente maksimalt ut av hvert hopp. Jeg tror at jeg startet sommeren litt vel offensivt, men beholder roen i det jeg gjør. Selv om sommeren ikke har startet perfekt, føler jeg ikke noe stress, avslutter Granerud.

 

Sommerfavoritter:

 

På grillen:

- En god sommerkotelett.

 

Is:

- Dyreparkis. Den er fryktelig god. Det er vanilje- og saftiskombinasjon, som jeg er veldig glad, og den er ikke så veldig stor, og det er bra for en skihopper. Du får følelsen av at du spiser is og kost deg med den, for den er ikke for stor til at du trøkker i deg resten fordi du har begynt.

 

I glasset:

- Det er helt avhengig av sammenhengen, men på sommeren går det mye i vann med sitron, særlig når den har stått i kjøleskapet over natta gir det en perfekt start på dagen. Og jeg kan ta meg et glass vin til en passende anledning, men jeg drikker ikke mye alkohol.

 

Musikk:

- Jeg er veldig glad i rap. Rap og gode sanger.

 

Film/serie:

- “Modern Family” er TV-serien. Jeg er kjempefan. Den har jeg sett mange ganger. Når det gjelder filmer, er jeg nok litt mainstream. Jeg er veldig glad i filmene i til Quentin Tarantino. Jeg har nylig sett «Ocean´s Eleven». «Inglorious bastards» er kanskje favoritten med en perfekt miks, vold, historie og humor. Og ikke minst en lykkelig slutt.