opprettet på: 23.04.2020 16:40 / sb

Vi tok en prat med landslagssjef Christian Meyer om hvordan han opplevde sesongen, og lar suksesstreneren også kikke fram mot neste vinter der han drømmer om skiflyging.

 

1) Hvordan opplevde du sesongen 19/20?

Alle sesonger lever sitt eget liv, og er på hver sin måte uforutsigbare. 19/20-sesongen var intet unntak. Vi hadde en god følelse etter å ha lagt planer for sesongen, men 28. juli i fjor sommer var alle våre fire A-landslagsjenter skadet på en eller annen måte, og vi kunne ikke hoppe. Anna Odine Strøm hadde fortsatt vondt i ryggen, Ingebjørg Saglien Bråten hadde vært ute siden juni med brukket hånd, mens Silje Opseth var syk. og Maren Lundby hadde falt ned tilløpet i 90-meteren i Lysgårdsbakken. Da kjente vi at det buttet litt imot. Gleden ble derimot større da det ble jobbet iherdig på alle fronter fram mot vinteren, og vi nådde målsettingene våre. Det har vært herlig med ni storbakker av 18 gjennomførte hopprenn, og vi har nå tre jenter som alle har vært på pallen i World Cup pluss at vi har tre nye jenter som alle har dokumentert topp 20-nivå.

 

2) Fortell om 3 høydepunkter som skiller seg ut?

* Dobbeltseier i RAW AIR der hele laget står sammen på sletta og synger «Ja, vi elsker dette landet» med både Silje og Maren på pallen var et stort øyeblikk.

* Lagkonkurransen i Ljubno der vi klarer vår tredje pallplass som lag, og hvor vi så konturen av et lag som kan vinne på sikt. Det var også andre gang vi har vært på pallen i World Cup-sammenheng.

* Marens kvalifisering i Holmenkollen. Jeg kunne trukket fram flere hopp av både Silje og Maren denne sesongen, men kvalifiseringshoppet til Maren i RAW AIR var spesielt. Sikkert fordi det var et viktig hopp og fordi forholdene var dårlige.Det kunne blitt en dårlig start.

 

«Måten hun der klarer å samle krefter på i radius, og kompromissløst bruker beina til å utføre den svært effektfulle og elegante satsbevegelsen, gjør at hun møter luftmotstanden i en helt perfekt vinkel, der gule og flate Fischer-ski og hvit hoppdress danner en frisbee i første del av flyfasen. Hun flyr rett frem, mens bakken går nedover, i urokkelig balanse som en Boeing787 Dreamliner i ruskeforhold, uten å bevege seg, gjennom turbulent vind, og hopper helt ned, suverent lengst», sånne hopp lever jeg lenge på.

 

3) Hva betyr Marens tredje strake World Cup sammenlagt-tittel?

- Det betyr faktisk at det er kun én person uansett kjønn som siden World Cup-starten i 1979 som har klart tilsvarende. Det var Adam Malysz som klarte det fra 2001 til 2003, og nå vår egen Maren. I mine øyne er dette kolossalt, for jeg tenker at det må være en grunn til at bare én hopper har klart den samme prestasjonen på 40 år. Det har nok den høyeste vanskelighetsgraden i vår idrett, og er i så måtte helt fenomenalt. 

 

4) Hva er forklaringen til Silje Opseths framgang, og karrierebeste med 2.-plass?

- Det ser heldigvis ut at det er det samme for Silje, som for de aller fleste andre som lykkes i toppidrett: Hardt arbeid over tid, med riktig fokus og den beste kompetanse. Silje slo igjennom i 2015 under Junior-VM i Almaty. Hun har siden da vært treningskollega med Maren Lundby og tatt steg hver eneste sesong. Silje er nysgjerrig og dedikert i sin egen prosess for å komme videre, og det er lagt ned et enormt stykke arbeid med både frustrasjoner og gledestårer på veien. Hun gir aldri opp, men jobber utrettelig på, og nå har hun også dokumentert for seg selv og andre at hun kan vinne hopprenn i fremtiden. Hun har en ydmyk holdning som person, og en fornuftig tilnærming til det å prestere, som jeg vil tro hjelper betraktelig på veien mot sitt store mål.

 

5) Hva tenker du om at Norge har topp 2 i Raw Air på hjemmebane?

- Det må først og fremst være en sterk opplevelse for alle utøvere som opplever å lykkes samtidig med lagkompisen sin. Vi vinner og taper sammen i NSF Hopp, men det er sjelden at to lagkompiser dominerer en turnering som i dette tilfellet. For oss i støtteapparatet er det å se den oppriktige gleden utøvere får av å lykkes sammen, ekstra spesielt. Jeg kan avsløre at det oppsto fødselshikst hos støtteapparatet på trenertribunen på Lillehammer, da Silje sikret pallen for første gang i sin lysende karriere.

 

6) Hva betyr det at Thea M. Bjørseth kommer inn som debutant og sikrer World Cup-poeng?

- Thea har vi fulgt lenge og latt oss imponere av i flere år, hun er en hopper for fremtiden som vi gleder oss veldig med. Vi trodde at det kom til å ta litt lenger tid for henne å ta WC nivået, men der tok vi gledelig feil igjen. Veldig fortjent og godt jobbet av Thea, prosjekt 2022, og treneren hennes Line Jahr. Vi tenkte at OL i 2022 var litt for tidlig for henne, nå ser det ut til å kunne være en realitet, og at hun kan faktisk bli en joker i medaljesammenheng tross sin unge alder, noe som vil være en stor motivasjon.

 

7) Noen ord om Anna og Ingebjørgs sesong?

- Anna har hatt en sesong langt over mine forventninger. Ryggskaden ble ikke nevneverdig bedre, og treningsgrunnlaget er langt unna det vi vet som må til for å kunne forvente en sesong slik som VM sesongen i 2019. Allikevel ble hun nummer 17 i sammendraget, og årsbeste med niendeplass i Zao. Vi har lært mye i år som vi ikke visste i fjor med tanke på treningsmengde og skadesituasjon, og jeg opplever at vi ved god hjelp av Tor Inge Andersen i Trondheim og Einar Kalsæg på Lillehammer vil nærme oss en tilnærmet skadefri periode inn mot VM sesongen 2021.

 

- Ingebjørg var uheldig i juni og falt i Russland, noe som resulterte i to beinbrudd i armen. Hun ble satt en del tilbake både psykisk og fysisk, og fikk en lite innholdsrik ressursperiode for å kunne forvente en sterk vintersesong. Hun hoppet både WC og COC på vinteren uten å få ut det som bor i henne, og så falt hun dessverre igjen på trening på Lillehammer mot slutten av vinteren, som ga henne en kraftig hjernerystelse og hun måtte avbryte sesongen. Dette var Ingebjørg sin første sesong på landslag, jeg tror hun lærte mye av å se hvordan både de beste guttene og jentene trener for å utvikle seg. Jeg er spent på utviklingen til Ingebjørg, hun har kapasiteten og sjansen til å bli en del av dette laget fremover, som jeg tror kan utfordre verdens beste nasjon i vinter Østerrike.

 

8) Hva betyr det at det blir stor bakke i Oberstdorf neste år?

- For jentehoppsporten er dette første gang vi har fire konkurranser i et VM. I Oslo-VM 2011 var det én konkurranse, i 2013 var det to, i 2019 kom den tredje og i 2021 kommer den fjerde som gjør dette fulltallig og på lik linje med gutta.

 

- Dette gjør at vår «Monaco Circuit» kommer på plass, vi blir langt mer synlige i media, sporten blir mer interessant for alle, sponsorer støtter flere skirenn, og tilslutt vil pengepremiene øke. Her er det viktig å understreke; hadde ikke Clas Brede Bråthen og Maren tatt kampen i forkant og under World Cup i Oberstdorf i vinter, hadde ikke dette rennet blitt satt på programmet. De fleste var imot i starten, helt til de innså hvor lite hensiktsmessig det er å utelate. Nok en nyttig læring for oss.

 

9) Hvilke tanker gjør du deg om jentenes ønske om skiflyging?

- For det første forstår jeg jentene veldig godt, dette er det ypperste innen skihopping og kan sammenlignes med formel 1 i bilsportverden. De hopper fra 130 til 145 meter i storbakken, med en svært stabil flight og ville fått gode opplevelser i skiflyging. Vi tror nå at de 10-15 beste jentene i Raw Air (Lundby-Opseth-Strøm-Pinkelnig-Hölzl-Takanashi-Klinec-Kriznar-Stolz-Seyfarth-Althaus-Ito) vil få en superfinale i Raw Air kommende sesong, og at det vil bli et skiflygings-VM i 2022. Det ville vært høyst fortjent, og en høydare av rang om dette går i boks.

 

- For å sette jenter i skiflyging litt i perspektiv kan man gjerne se et skiflygingsrenn fra 1990-tallet, se på utførelsen av teknikken og flyegenskapene de hadde da, og sette det opp mot dagens ti beste kvinnelige skihoppere i storbakke. Da vil man se at det å påstå at de beste jentene ikke er klare for skiflyging er å banne i kirka, men man må se og studere istedenfor å anta eller synse rundt nivået. 

 

- Jeg hoppet selv skiflyging i 1997 i både Kulm og Planica, og jeg var ikke i nærheten av det nivået Maren og Silje hopper på nå. Kunnskapen og utviklingen rundt utstyret siden den gang er så enorm at jeg vil påstå det er to forskjellige idretter. Det har gjort hoppsporten mye safere, og mye mer effektiv. Nå kjøres det lavere fart, det hoppes lenger, selv om bakkene er flatet ut mer enn tidligere.  Vi skal jobbe aktivt politisk for at jentene får ønsket sitt oppfylt allerede denne sesongen, og vi kunne ikke fått en bedre sportssjef enn Clas Brede til å fronte dette. Han følger med, har lang fartstid, og folk lytter når han prater.

 

10) Fortell litt om teamet ditt, og hva de gjør for å holde Norge helt i toppen?

 

- Det viktige å poengtere her, er at «teamet» er hele NSF Hopp, menn og kvinner, med høy kompetanse, dedikerte personer i alle viktige ledd for prestasjonen, og vi drar sammen. Jeg takker ofte øvrige makter for at jeg fikk sjansen til å lære det, ikke bare på skolen, men også følt i praksis, fordi det er det som gir stamina og motivasjon til å kunne gjøre jobben på høyeste nivå over tid. 

Våre prestasjoner kommer av et miljø der vi klarer å unne og beundre hverandre suksess, og samtidig desperat søke kollektivt etter å komme videre uansett resultat. Der ligger motivasjonsfaktoren vår.

 

* Jeg vil likevel trekke frem Jermund Lunder som er daglig trener for jentene på Lillehammer. Han har en dedikasjon til jobben sin mange burde lære av. Han har utviklet en enorm kompetanse over 15 år som hopptrener, og som fortsatt søker ny kunnskap for å sørge for at vi ligger i forkant av utviklingen. Han er også en viktig miljøskaper som er fryktelig morsom, og som jeg vet alle setter pris på.

 

* Alexander Henningsen er vår servicemann, logistikksjef og kameramann. Han er støtteapparatets yngste på 26 år, og utfyller oss på mange felt. Hans jobb med å sikre raske leveringer av bilder og videoer fra samlinger og konkurranser gir oss et fortrinn i forhold til våre konkurrenter. Han er også flink til å oppdatere seg på det utstyret vi trenger i bra samarbeid med Kenneth Gagnes, samt at han utfører mange administrative oppgaver rundt logistikk. 

 

* Henning Stensrud er med som trener, og har bidratt til at vi nå har flere jenter som hopper på høyere nivå enn tidligere. Han var en meget god skihopper over tid, og nå har han vært trener siden 2008, og utviklet sin kompetanse på en slik måte at han blir en veldig viktig brikke for oss i årene som kommer. Foran VM sesongen i 2020-21 og frem mot OL har han ansvar for Prosjektet Herrer vs. Kvinner, der vi ønsker å tallfeste forskjellene alt ifra; hastighet i tilløp, løft og rotasjon i bevegelsen, angrepsvinkel gjennom hele luftferden, og total bæreflate. Kan jentene hoppe på samme nivå som Johann Forfang og Marius Lindvik? Hvis nei, hvorfor ikke. Hvis ja, hva kan forbedres? Henning er en fornuftig og klok person, som alltid ser sammenhenger ganske raskt. Det er ingen som vet helt eksakt ennå, det skal vi finne … først.

 

* Line Jahr har ansvaret for neste generasjon jenter gjennom prosjekt 2022, og her har det poppet opp utøvere på WC-poeng nivå hver sesong siden oppstarten. Line er ny som trener, men så iherdig at det ser ut som om hun får til akkurat det hun vil. Vi har latt oss imponere av hva Prosjekt 2022 har fått til hele veien.

 

* A-lag herrer og jenter kjører samlinger sammen i ressursperioden, som eneste nasjon, vi opplever det som en enorm styrke og stor motivasjonsfaktor. Gjennom Sport Science-avdelingen med Magnus Brevig får vi tilgang på høyeste kunnskap i forhold til utstyr og nytenkninger, og tilslutt går sportssjefen foran og tar de politiske kampene sammen med lederteamet.

 

PS! Bonusspørsmål: Hva er målsettingen for kommende sesongen?

- Det er litt for tidlig å si for mye om målsettingene for kommende sesong, men vi går inn i en meget spennende sesong med VM i Oberstdorf, der storbakken som nevnt står på programmet for første gang for oss. I tillegg har du RAW AIR, men det gjenstår å se om vi får bli med i Vikersund. Vi skal uansett sette oss spenstige mål, men de blir ikke offentliggjort før uti mai når landslagene er tatt ut.

 

 

 

 

 

Se dette innlegget på Instagram

So cool to see you jumping at home 🤩 Keep posting them #rawairathome 📽 @fisskijumping @rawairtournament #skijumpingfamily #ski #sport

Et innlegg delt av Hopplandslaget (@hopplandslaget) Mars 31, 2020 kl. 8:19 PDT